Et Helvetes Liv
Et helvetes liv
Med subbende skritt tvang hun den tynne kroppen bortover
veien. Skippergata, forbi filmens hus, Tollbugata og mot
parken i enden av veien. Horeparken. De grønne buksene
fremhevet magre bein, og den hvite hettegenseren fra Handz
Up var kort nok til at piercringen i navelen var synlig.
Smilet var klistret på og øynene var tomme. Den siste
friskmeldingen var pumpet inn i en åre på håndflaten, og
hun var atter en gang på vei til jobb. Penger måtte
tjenes, før rusen igjen forlot kroppen hennes, og etterlot
henne som en hjelpeløs, skjelvende skapning på bakken.
Steinmaska var klistret på. Posisjonen var inntatt.
Det var mange biler idag. Heldigvis. Da ville det nok ikke
ta så lang tid før hun hadde tjent inn nok penger til å
holde seg frisk og oppegående denne dagen også. hvis hun
var heldig, så ville hun ikke trenge mer enn to turer.
Bilene kjørte sakte forbi henne. Kåte mannfolkblikk
betraktet henne med noe hun syntes lignet hån i blikket.
Opp og ned. Opp og ned. De passerte langsomt, for også å
kunne ta de andre skulpturene som sto der, undre nærmere
åsyn, før de plukket ut hvem de ville ha.
Hun nikket til den unge jenta, som hadde inntatt plassen
like ovenfor henne, på den andre siden av veien. De var
jevnaldrede, de to, visste hun. 22 år. 22 år og narkomane.
En av bilene stanset foran henne. Vinduet på BMWen ble
rullet ned. Mørke, buskete øyenbryn ble hevet. Han de
tilhørte var nok i slutten av 50-årene, kanskje noen og
seksti. Han kunne vært bestefaren hennes.
Hun ble stående urølig. Rett i ryggen. Smilende.
steinansikt tar stumt imot det granskende blikket, som med
klare ord forteller henne hva hun er for han. En vare. Et
sexleketøy. Etter noen sekunders betenkningstid gjør han
tegn til at hun skal sette seg inn i bilen. Lydig gjør hun
som han sier. Fortsatt smilende.
"500"?? Han måler henne kritisk med øynene. Syntes prisen
er for høy. Altfor høy. Hvor gammel var hun
egentlig? "17". Hun kunne ikke senke prisen litt da? være
litt grei og gå litt lavere. 500 kroner var tross alt mye
penger. Hun rister på hodet. Beklager. det er fast pris.
Ikke helt fornøyd lar han det gå. Utvalget var ikke som
han håpet, påpeker han. Men han vil ha noe, og han vil ha
noe NÅ. Så hun og de skyhøye prisene hennes får gå. Hun er
jo ung. Hadde han visst hun var over 20, hadde han nok
takket nei. Men hun ser ung ut. Heldigvis for henne.
Men det forventes valutta for pengene, snøfter han, idet
bilen starter og de runder svingen. Hun nikker. Smiler.
Han bestemmer hvor de skal kjøre.
På kaia, mellom noen kontainere, dør motoren på bilen ut.
Sultent river han i klærne hennes. Klemmer brystene
hennes. Kysser henne. Ånden forteller henne at han
sannsynligvis har glemt å pusse tennene etter gårsdagens
fyllekule.
Hun er naken under fingrene hans nå. Hun klemmer rundt
den hårete dingsen hans med den ene hånda. Den andre
ligger på den svette ryggen hans. Dingsen blir fort hard.
Heldigvis. Steinansiktet smiler. Hun stønner. Det gjør han
også. Øynene hans er kåte. Hennes er tomme.
Pesende velter han seg over henne. den gummikledde
tissemannen blir presset inn mellom beina hennes. Ut. Inn.
Ut. Inn. Svetten renner. Drypper ned på den nakne huden
hennes. Han griper om brystene hennes. Liker at de er små.
tenåringspupper. Våte lepper kysser henne igjen. Pusten
hans går fort.
I et lite øyeblikk virker det som om kåtheten gjør han
litt hyggelig. Han forsikrer seg fornøyd om at hun nyter
det, hun også. Steinmaska fortsetter å smile. Hun nikker
bekreftende. Kjempegodt! Himmelsk!
Endelig går det for han, og heseblesende velter han over i
sitt eget sete. tenner en røyk. Tar på seg buksa og
knepper igjen knappene i skjorta. Han er fornøyd, men
syntes fortsatt at prisen er altfor høy. Dyrt, mener han.
Hun er påkledd nå. Steinansiktet smiler. Hun er vennlig,
men bestemt. 500 er prisen. Lavere kan hun bare ikke gå.
Hun får pengene og takker for seg idet bildøra smeller
igjen bak henne. Bestemmer seg for å unne seg selv 5
minutter pause. Røykepause.
Bak noen busker i parken, spyr hun. Brekker seg gang på
gang. Smilet er borte nå. Steinmaska ligger igjen på gata.
Det er hun som er i parken. Hun hulker. Gråter. Kaster opp
mer. Hun hater å jobbe!
"Hore", hvisker bladene på løvtrærne rundt henne.
"Billige tøyte" kvitrer fuglene muntert.
"Jævla narkoludder" klukker vannet i fontenen.
Hun trekker pusten dypt, og lar håndbaken trylle vekk
tårene. Smerten, som i noen minutter, har vært godt
synlig i øynene hennes, blir bestemt jaget vekk.
Hun forsøker å ta seg sammen mens hun retter litt på
klærne og sminken.. Tomme øyne betrakter henne i det lille
lommespeilet hun bestandig bærer i veska. Smilet er
tilbake igjen. Steinmaska atter en gang på plass. Rett i
ryggen, inntar hun posisjonen. Tilbake på jobb. Pausen er
over nå.
Innenfor maska fortsetter tårene å renne. Jenta som hadde
stått rett ovenfor henne er forsvunnet nå. Kvinnen som har
overtatt hennes plass er sliten. Kinnene hennes er
innhulet. Hun er preget. Øynene hennes er tomme. Hun vet
at hun selv blir mer og mer lik denne kvinnen for hver
jobb som utføres. Da vil hun aldri i livet kunne ta 500
kroner. Det er hun klar over. Men heldigvis kan hun det
ennå.
En bil bremser foran henne. Sotede vinduer blir rullet
ned. Hun nikker bekreftende på spørsmålet om å suge mannen
for 300 kroner. Det vil sørge for at hun har penger nok
til å takle denne dagen også. Det vil bli dagens siste
tur, og hun vil kunne forlate gata med alle blikkene.
Derfor godtar hun prisen, selvom hun egentlig pleier å
forlange 400. Hun makter bare ikke å stå der lenger nå.
Hun vil hjem.
Nok en gang glir kåte hender over kroppen hennes. Klærne
blir revet i, og en møkkete finger blir presset inn mellom
beina. Det gjør vondt. Gjør vondt inni hele henne. Han er
hardhendt. Liker det visst sånn...
Pliktoppfyllende suger hun på den bankende, røde dingsen
til mannen i tredveårene, samtidig som hun desperat
kjemper kampen mot den illsinte djevelen som romler inni
magen hennes og gang på gang forsøker å true seg opp
gjennom halsen.
Heldigvis smaker gummien hun har valgt en anelse jordbær.
Hun forsøker å forestille seg tiden da hun var barn, som
moren hadde servert henne jordbær og is, nesten daglig,
hele sommeren. Jordbær var godt. Hun sugde fortere. håpet
det snart ville gå for han.
Endelig ble negler presset inn i ryggen hennes og fingrene
hans dro henne i håret. Kroppen skalv under henne, og hun
kunne, atter en gang, rette seg opp og formane klærne på
plass. Jobben var utført. 300 kroner ble mottatt med smil
og takk, før hun hoppet ut av bilen og forsvant rundt
hjørnet.
Djevelen inni magen hennes hadde ennå ikke gitt opp
kampen, og hun måtte innse at den nok en gang kom til å
vinne, mens hun kom til å tape. Men djevelen var snill mot
henne denne gangen. Den nøyde seg bare med å forårsake
noen brekninger. Det fantes ikke mer å kaste opp.
På veien bort til skippergata byttet hun til seg 6 grønne
piller mot 200 kroner. 3 stykker forsviner øyeblikkelig
inn i munnen og etterlater seg en sterk blåfarge på tungen
hennes.
Hun runder hjørnet til Karl Johan, og småløper nedover
mot trafikkanten. I trappa ser hun en kjent fjes. Hun
slipper å lete lenge idag.
550 kroner fattigere, men med et halvt gram av hennes
brune pulvervenn i lomma, dumper hun ned på et ledig sete
på t-banen. Linje 5 til vestli. Gleder seg til å høre døra
til leiligheten smelle igjen bak seg, for så å la
sprøytespissen få henne til å glemme og fortrenge,
ihvertfall for en liten stund, mens rusen får gli gjennom
kroppen og bedøve henne.
Hun lar stillheten legge seg rundt henne, som et
beskyttende teppe, idet nålen atter en gang treffer sitt
mål, og fyller årene hennes med innholdet i pumpa.
Nok en gang blir hun befridd fra det evige marerittet som
livet hennes har blitt.
Steinansiktet har hun latt ligge igjen på gata. Smilet
også. Søvnen river i utmattet kropp og hun lar klærne
falle mot gulvet før hun kryper under dyna, i mørket og
stillheten.
En slitt teddybjørn gripes fatt i av tynne armer og
klemmes mot brystet. Den føles myk mot naken hud. Myk og
trygg. Sarte øyelokk lukker igjen tomme øyne og hun lar
drømmene føre henne vekk fra virkeligheten og den tøffe
hverdagen. Vekk fra kåte bestefarhender og de skitne
pengene deres. Vekk fra Heroinen. Vekk fra
sprøytestikkene. Vekk fra blikkene, som er så dømmende.
Vekk fra ordene, og vissheten om at hun har tapt.
Hun er kun en skitten narkoman og hore.
Hun drømmer om barndommen. Om latteren og smilene i
livlige barneansikter. Drømmer at tiden blir skrudd
tilbake, så hun kan velge om igjen. Da ville hun ha visst
hva hun skulle velge. Eller... Hun hadde ihvertfall visst
hva hun IKKE skulle velge. Da ville hun kanskje ha vært et
menneske...
#prostitusjon
#rusavhengig
#narkotika
#samfunn
#novelle